Finanasklagenemda

Mer avansert svindel

En stor andel av sakene gjaldt tvist om transaksjoner etter svindel. Problemstillingen i disse sakene er hvorvidt det er forbrukeren eller finansforetaket som skal dekke tapet etter en svindel, og om foretaket er forpliktet til å tilbakeføre beløpet etter finansavtalelovens § 3-32. Finansklagenemnda mottok 612 saker knyttet til svindel i 2024. Dette utgjorde 25,5 prosent av totalt antall saker. Svindelmetodene blir mer og mer avanserte og sakene er mer komplekse enn tidligere. Antall saker knyttet til phishingsvindel har gått kraftig ned, mens annen type svindel, som for eksempel investeringssvindel, har gått opp. Finansklagenemnda behandlet en rekke saker om «Trygg konto»- svindel i 2024. Se omtalt sak fra nemnda nedenfor.

Forbruksgjelden i Norge har økt de siste årene og økte med 8,2 prosent i 2024. Dette reflekteres i antall saker knyttet til utlån og kreditt som økte med 31 prosent fra 2023. Saker knyttet til finansforetakenes kredittvurdering eller manglende fraråding økte med hele 72 prosent det siste året.

En annen type saker som har økt mye de siste årene, er oppsigelse eller begrensning av kundeforholdet med begrunnelse i manglende kundekontroll etter hvitvaskingsregelverket. Det er stilt strenge krav til finansforetakenes løpende kundekontroll, og flere har fått sitt kundeforhold oppsagt eller begrenset, fordi de etter finansforetakets vurdering ikke har svart tilstrekkelig på spørsmål fra foretaket eller dokumentert midlenes opprinnelse. Det ble mottatt 302 slike saker i  2024, noe som er en økning med 41 prosent fra 2023.

Det kom også inn en god del saker der forbruker krevde kompensasjon for tapt avkastning ved flytting av aksjesparekonto. I disse sakene hadde finansforetaket brukt lenger tid på å flytte porteføljen enn 10 virkedager. De fleste av disse sakene løste seg ved at finansforetaket dekket kompensasjon for forsinkelse og tapsavkastning.

Renteendring i låneavtaler med flytende rente

Finansklagenemnda har i 2024 mottatt saker knyttet til renteendring i låneavtaler med flytende rente. Disse kom inn etter at EFTA-domstolen kom med rådgivende uttalelser vedrørende to islandske bolig- og kredittlån med flytende rente. I uttalelsen la EFTA-domstolen vekt på at boliglånsdirektivet og forbrukeravtaledirektivet krever at innholdet i rentejusteringsklausuler i boliglånsavtaler med flytende rente skal være «gjennomsiktige» (dvs. tilstrekkelig klare, tilgjengelige, objektive og etterprøvbare), og at de ikke vil være gyldige dersom de er urimelige for forbrukerne. Ifølge EFTA-domstolen gikk rentejusteringsklausulene i de islandske sakene langt i retning av å være ugjennomsiktige og urimelige for forbrukerne, og dermed ugyldige. Sakene skal behandles i  Finansklagenemnda i løpet av 2025.

Svindel ved overføring til «Trygg konto»

I FinKN 2024-309 behandlet nemnda en sak der kontohaveren hadde blitt oppringt av en som oppga at han var fra Kripos. Hun ble informert om at hun hadde blitt svindlet, og at hennes BankID var stjålet. Hun fikk beskjed om å handle raskt for å sikre sine penger og ble bedt om å overføre pengene til en angivelig “trygg konto” som hun fikk oppgitt. Det ble overført kr 400 000 til kontoen. Det rettslige spørsmålet i saken var om den eldre damen hadde samtykket i transaksjonen. Nemndas flertall kom til, under noe tvil, at kontohaveren ikke hadde gitt et gyldig samtykke til den omstridte betalingstransaksjonen og klager fikk medhold.

Avslag på konto

I  FinKN 2024-438 søkte en norsk statsborger bosatt i Spania om kundeforhold i Bulder Bank. Foretaket opplyste at Bulder Bank er en heldigital merkevare som kun tilbyr kundeforhold til kunder bosatt i Norge, og at den ikke foretar utvidede kundetiltak som må gjøres manuelt for kunder bosatt i utlandet. En enstemmig nemnd kom til det ikke gir saklig grunn for avslag på kundeforhold at personen tilhører en gruppe som er særlig ressurskrevende for foretaket når det gjelder oppfyllelse av plikter etter hvitvaskingsregelverket.

Folkefinansiering

Nemnda behandlet to klagesaker mot folkefinansieringsforetaket Monio AS (FinKN 2024-294 og FinKN 2024-295). Sakene gjaldt klagere som hadde investert i lån til flere selskaper gjennom Monio AS. Flere av selskapene misligholdt låneavtalene, noe som førte til økonomisk tap for klagerne. Klagerne hevdet at Monio AS hadde forsømt sine undersøkelses-, omsorgs- og informasjonsplikter og at dette hadde påført dem tap på investeringene. Klagerne krevde dekket investert beløp, samt avtalt rente og forsinkelsesrente. Flertallet i nemnda ga klagerne delvis medhold i klagen, og konkluderte med at Monio AS hadde brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt når det gjaldt enkelte av lånene som klagene gjaldt. Kundene kunne dermed kreve erstatning for tap som følge av forsømmelsen fra foretakets side. Flertallet mente at Monio AS ikke hadde gitt tilstrekkelige opplysninger, noe som var avgjørende for klagerens investeringsbeslutninger.