Inkasso

Fagområdet Inkasso omfatter klager fra forbrukere mot inkassoforetak om forpliktelser etter inkassoloven. Loven regulerer skyldners plikt til å erstatte fordringshavers nødvendige kostnader ved den utenrettslige inndrivingen. Finansklagenemnda behandler tvister om grunnlaget for erstatningsplikten.

Trender og utvikling i 2024

Saksinngangen innenfor fagområdet har variert en del de siste årene, og etter en relativt stor økning frem til 2020, har det samlet sett vært en nedgang de siste årene. I 2024 kom det inn 645 saker, noe som var en nedgang på 10,5 prosent fra 2023. Forbruksgjelden i samfunnet er samtidig økende, og det antas at årsaken til nedgangen i saker til Finansklagenemnda er at inkassoforetakene løser flere tvister enn tidligere.

«En nedgang i antall klagesaker mot inkassoforetak.»

De aller fleste sakene gjelder tvister om krav der det er iverksatt inkasso og hvor klager har bestridt kravet. Det mottas også saker på mangelfull varsling av krav, samt om inkassoforetaket har opptrådt i strid med god inkassoskikk. Ofte er klagesakene også en kombinasjon av flere forhold, for eksempel ved at forbrukeren både klager på at kravet er omstridt og at man ikke har mottatt faktura.

Flere av sakene som kommer inn blir avvist fra behandling fordi saken har vært behandlet i forliksrådet eller av namsmyndighetene. I 2024 var det 53 saker som ble avvist på dette grunnlaget. Noen av sakene faller også utenfor Finansklagenemndas mandat fordi klager er næringsdrivende eller fordi klagen ikke gjelder forhold som Finansklagenemnda kan behandle. I 2024 var det 123 saker som ikke kunne tas til behandling.

Av de saker som sekretariatet tok til behandling i 2024 fikk forbruker medhold i 58,2 prosent av sakene. I 2023 var medholdsprosenten på 74,3. Mange saker løser seg tidlig i klageprosessen ved at foretaket velger å ettergi inkassokostandene før sekretariatet har foretatt en realitetsvurdering av saken.

Nemndspraksis

Det var kun 20 saker som gikk videre til nemndsbehandling i 2024. Av disse gjaldt 11 av sakene omtvistede krav. Forbruker fikk medhold i 50 prosent av sakene.

I FinKN 2024-1073 forelå det en angivelig rettskraftig dom fra Latvia. Dommen omfattet hovedkravet, renter og sakskostnader for den rettslige behandlingen, men ikke utenrettslige kostnader. Saken ble oversendt til et inkassoforetak i Norge for inndriving via namsmyndighetene. Foretaket sendte betalingsoppfordring/varsel om at sak reises/varsel om tvangsfullbyrdelse og beregnet et utenrettslig salær på kr. 7 000. Foretaket krevde avvisning fordi det forelå rettskraftig dom og saken var sendt til namsmyndighetene. Nemnda besluttet å realitetsbehandle saken da namsmyndighetene ikke hadde truffet noen avgjørelse og derfor kunne ha nytte av å se Finansklagenemndas vurdering. Klager fikk medhold.

I sak FinKN 2024-1166 gjaldt tvisten en strømregning. Faktura for levering av strøm og nettleie for januar 2024 var feil, idet nettleien var trukket fra. Faktura for strøm og nettleie levert i februar forfalt 22.3.24. I denne fakturaen ble feilen rettet ved at det ble fakturert nettleie både for januar og februar. I tillegg ble det beløpet som ble trukket fra i januarfakturaen lagt til slik at dette ble et «nullspill». Klager innvendte at han måtte kunne kreve en forklaring på februarfakturaen før han betalte. Nemnda kom enstemmig til at det var rimelig grunn til å få vurdert innsigelsen, og at den først ble fremsatt telefonisk den 28.5.24, noen dager etter at klager hadde mottatt betalingsoppfordringen for februarfakturaen. Spørsmålet var så om den ble fremsatt i tide. Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall når det gjaldt dette spørsmålet. Flertallet la vekt på at februarfakturaen skilte seg ut ved at den var vesentlig høyere enn tidligere fakturaer. Det fremgikk dessuten av denne fakturaen at den også omfattet nettleie for den foregående måneden, og klager hadde dessuten fått en sms 6.3.24 der fakturaen ble forklart nærmere. Alle relevante opplysninger forelå derfor medio mars. Dessuten fikk klager både purring og inkassovarsel uten at han reagerte.

Mindretallet mente rettingen skjedde på en lite tilgjengelig måte for en vanlig forbruker. Den kunne enkelt vært rettet ved utstedelse av kreditnota og ny faktura. Sms’en var heller ikke særlig oppklarende fordi den forutsatte at man måtte ta for seg begge fakturaene for å forstå hva som var feil og hvordan den var rettet opp. Verken purringen eller inkassovarslet inneholdt noen forklaring. Inkassoforetaket fikk medhold.

Ikke-aksepterte avgjørelser

Det er en høy grad av etterlevelse i bransjen av nemndas avgjørelser. Det var ingen saker i 2024 som ikke ble akseptert av foretaket.

>