Finanasklagenemda

Fortsatt økning i antall klager  

Finansklagenemnda har de siste årene hatt en stadig økning i antall klager innenfor eierskifte, og denne fortsatte i 2024 med en økning på 19 prosent sammenlignet med fjoråret. FinKN har aldri tidligere mottatt like mange klager innenfor fagområdet eierskifteforsikring.

Økningen i antall klager kan ha flere ulike årsaker. Endringen i avhendingslova med virkning fra 2022 har redusert terskelen for å nå frem med et mangelskrav, noe som kan ha medført at flere boligkjøpere reklamerer over feil og mangler. Samtidig mottas det flere klagesaker hvor tvistesummen er betraktelig lavere enn tidligere, og det kan antas at slike «småkrav» oftere klages inn for en klagenemnd fremfor å tas inn for domstolene. Det må i tillegg ses hen til at medholdsandelen innenfor eierskifte er svært høy sammenlignet med andre fagområder, noe som indikerer at foretakenes oppgjørspraksis er streng. Mange klager skyldes altså at forbrukeren har fått et uriktig avslag fra foretaket.

Stabilt høy medholdsandel – helt eller delvis

Av alle sakene som ble behandlet i 2024 innenfor fagområdet eierskifteforsikring av sekretariatet eller nemnda, fikk til sammen 64,8 prosent av klagerne helt eller delvis medhold. Medholdsandelen er på linje med fjoråret, men den er betraktelig høyere enn alle andre fagområder som Finansklagenemnda behandler.

Det må likevel påpekes at statistikken også omfatter klager som kun får delvis medhold. Selv om Finansklagenemnda over lengre tid har hatt en høy medholdsandel innenfor eierskifteforsikring, er det ikke sikkert at partene står like langt fra hverandre som statistikken skulle tilsi.

En eierskiftetvist kan for eksempel omhandle ti eller flere ulike feil og mangler ved den solgte boligen. Dersom kjøper får medhold i én av disse manglene, regnes dette som et delvis medhold – selv om foretaket da altså fikk medhold i ni av ti mangelsforhold.

«Selv om Finansklagenemnda over lengre tid har hatt en høy medholdsandel innenfor eierskifteforsikring, er det ikke sikkert at partene står like langt fra hverandre som statistikken skulle tilsi.»

Det er i tillegg slik at mange klagere fremsetter krav som kun delvis fører frem. For eksempel vil det i en reklamasjonssak som gjelder utbedring av et 12 år gammelt bad, måtte gjøres et fradrag for standardheving dersom kjøper krever kostnadene for å bygge et helt nytt bad, og kjøper får altså ikke fullt medhold.

Finansklagenemnda har foretatt en gjennomgang av alle klagesaker som ble behandlet i tredje kvartal 2024, og beregnet medholdsandelen ut ifra beløpet som klager ble tilkjent, sammenlignet med hvor stort krav som ble fremsatt mot foretaket. Gjennomgang viser at klagerne i sum fikk medhold i 35 prosent av de fremsatte kravene, noe som er mer på linje med de andre fagområdene. I de 218 sakene vi har analysert har klagerne fått 26 millioner kroner i erstatning av totale krav på 76,3 millioner kroner. Dette er uansett betydelig mer enn de ville fått uten klagebehandlingen. I de sakene hvor forsikringsforetakets tilbud er kjent for Finansklagenemnda, endte klager med over en dobling av tilkjent beløp etter klagebehandlingen.

Uriktige opplysninger ved boligsalg – vilkår om innvirkning eller brudd på avtalen?  

I FinKN 2024-236 kom nemnda til at en opplysning i prospektet om at internett var inkludert i fellesutgiftene utgjorde en mangel etter avhl. § 3-1 – altså at det forelå et avvik fra den inngåtte avtalen. I tidligere nemndspraksis har gjerne en slik uriktig opplysning om forhold av mindre sentral betydning ikke blitt antatt å ha virket inn på avtalen, som er et vilkår etter avhl. § 3-8 (jf. f.eks. FinKN 2021-193). Etter lovendringen i 2022 kan også avvik etter avhl. § 3-1 utgjøre en mangel, og bestemmelsen inneholder ikke et vilkår om innvirkning. Avgjørelsen ble ikke akseptert, men er senere forlikt mellom partene.

Plante til besvær

Avgjørelsene i FinKN 2024-163 og FinKN 2024-164 gjaldt begge forekomst av planten parkslirekne (Reynoutria japonica) på eiendommen. Planten regnes som en invaderende art, og er forbudt å innføre, plante, kjøpe og selge i Norge. Den sprer seg raskt, og kan være utfordrende og kostnadskrevende å fjerne. Nemnda har før endringen av avhendingslova i 2022 kommet til at parkslirekne ikke utgjorde en vesentlig mangel (jf. bl.a. FinKN 2023-474), men konkluderte i disse to sakene med at det forelå mangelsansvar etter det nye regelverket. Sakene er foreløpig ikke behandlet av domstolene.