Skadeforsikring

Fagområdet skadeforsikring omfatter alle typer tingforsikring. Det vil si forsikringer innenfor motorvogn (bilansvar, kasko, kollisjon) bygning-innbo, reise, rettshjelp, båt, verdigjenstander, arbeidsledighet, utgiftsdekninger, dyr, transport og næring. Videre omfattes ulike typer ansvarsforsikringer, både privat og profesjon.

Hovedlinjer 2023

Innen fagområdet skadeforsikring, ble det i 2023 mottatt 1995 klagesaker, hvilket er en økning på nesten 12 prosent fra fjoråret. De fleste klagesakene knytter seg fortsatt til produktene bygning-innbo (40 prosent av antall klager), motorvogn (18 prosent) og reise (13 prosent). Reise og motor hadde henholdsvis en økning på 29 prosent og 26 prosent fra 2022. Totalt fikk klager helt eller delvis medhold i 21 prosent av klagesakene som ble realitetsbehandlet i sekretariatet, noe som er på linje med tidligere år.

«Saker innenfor reise og motor økte mest»

Når det gjelder klagesaker knyttet til bygning og innbo, er spørsmål knyttet til erstatningsutmålingen en gjentagende problemstilling. Det er videre fortsatt mange klagesaker som knytter seg til vilkåret om at en skade må ha oppstått plutselig for å være dekningsmessig. For øvrig har vi også sett en økning i saker knyttet til utleieforsikringer og spørsmålet om skaden skyldes skadeverk begått av leietaker.

Innenfor klagesaker knyttet til reiseforsikring, er problemstillingen ofte knyttet til spørsmålet om sikrede har sannsynliggjort at årsaken til tap av reisegods skyldes et dekningsmessig tyveri.

Nemndspraksis

I 2023 avga Finansklagenemnda Skade 312 avgjørelser. Klager fikk helt eller delvis medhold i 18,8 prosent av disse, noe som er en liten økning fra det vi har sett de siste årene.

Praksis fra Finansklagenemnda Skade, gjenspeiler saksmengden og problemstillingene i sekretariatet knyttet til produktene bygning-innbo, motorvogn og reise. Produktet bygning utgjorde alene 44 prosent av alle sakene i nemnda.

Felles for flere av klagesakene i nemnda, uavhengig av produkt, er at mange av disse reiser bevismessige spørsmål som kan være vanskelig å ta stilling til på bakgrunn av skriftlig saksbehandling.

Plutselighetsbegrepet i bygningsforsikring

I avgjørelse 2023-709 foretok nemnda en oppsummering av rettskildene etter en dom fra lagmannsretten i 2023 og konkluderte slik angående forståelse av begrepet plutselig;

Begrepet «plutselig» er ikke definert i vilkårene, men ordet plutselig betyr i utgangspunktet «momentant». Det kan imidlertid også bety «over natten». Lagmannsretten la i LG-2016-148681, jf. også LH-2023-848, til grunn at plutselig betyr at «noe skjer raskt i motsetning til hendelser som utvikler seg over tid, men formuleringen sier ikke noe om hvor raskt hendelsen må utvikle seg». I LA-2020-186926 kom lagmannsretten til at «skaden – i form av frostsprengning av flis som åpnet bygningen for vanninntrengning – oppsto i løpet av noen timer og innenfor et døgn». Skaden anses da å være «plutselig», men dette angir ikke hvor lang tid som kan aksepteres før man ikke lenger regner skaden som plutselig. Langvarig nemndspraksis har lagt til grunn at skader som utvikler seg gjennom én dag eller 12-13 timer er «plutselig», men ikke skader som utvikler seg over lengre tid, jf. f.eks. FinKN 2017-375, 2019-1006 og 2020-640. LH-2023-843 legger «dette til grunn» uten at spørsmålet kom på spissen i saken.

Nemnda kom likevel i avgjørelse 2023-191 til at plutselighetsbegrepet, var lite tilpasset skader forårsaket av mus da disse skadene normalt sett utvikler seg over tid, og at det i disse sakene måtte ses bort fra den normale forståelsen av plutselighetsbegrepet. Klager fikk derfor medhold selv om skadene i dette tilfellet hadde utviklet seg over tid.

Skadeverk i utleieforsikring

Også i nemnda er det en økende grad av saker knytte til spørsmålet om skader begått av en leietaker kan anses som skadeverk. Da vilkårene henviser til straffelovens § 351, betyr det at leietaker må ha utvist forsett for at skadene skal være dekningsmessig. Dette kan med skriftlig saksbehandling være vanskelig å bevise, og en del av disse sakene dreier seg også om leietakere som må anses for å ha «manglende boevne», hvilket i seg selv ikke kan anses som skadeverk, se eks avgjørelse 2023-579.

Én eller flere tvister – rettshjelpsforsikring

I nemnda er det fortsatt mange saker knyttet til produktet rettshjelp og problemstillingen én eller flere tvister. Det fremgår av foretakenes vilkår at det kan være en og samme tvist selv om det er flere parter på samme side og selv om disse partene har forsikringer i ulike foretak. Nemnda har for øvrig lagt til grunn at grensen mellom én eller flere tvister beror på en helhetsvurdering. I 2023 behandlet nemnda spørsmålet om en tvist mellom 193 boligeiere mot en kampflybase, var å anse som én eller flere tvister. Nemnda kom til at det ville være urimelig å gjøre gjeldende vilkårenes bestemmelser om sammenslåing av flere saker til én tvist, men at det heller ikke var rimelig å si at det dreide seg om 193 individuelle tvister. Etter en skjønnsmessig helhetsvurdering kom derfor nemnda til at klausulen måtte settes til side etter avtl.§ 36, slik at det dreide seg om 193 individuelle tvister, men med redusert forsikringssum på kr 30 000 per sikrede, se avgjørelse 2023-364 flg.

Ikke–aksepterte avgjørelser

Av 52 avgjørelser hvor klager fikk helt eller delvis medhold i nemnda, var det kun fire av disse avgjørelsene som ikke ble akseptert av foretaket, og alle gjaldt problemstillinger knyttet til produktet rettshjelpsforsikring.

Tre av disse ikke-akseptene knytter seg til nemndas avgjørelse 2023-364, 2023-368 og 2023-369, som gjaldt spørsmålet om det ville være urimelig å gjøre gjeldende vilkårenes bestemmelser om sammenslåing av flere saker til én tvist, se avsnittet ovenfor.

Den fjerde ikke-aksepten gjaldt avgjørelse 2023-645 hvor spørsmålet var om en tvist var oppstått før eller etter tegning, herunder om den tvisten som var meldt hadde sammenheng med en tvist oppstått mange år tidligere. Nemndas flertall kom til at sikrede hadde krav på rettshjelpsdekning da det her var snakk om en ny tvist ettersom det ikke hadde vært noen kommunikasjon mellom partene på over 14 år.