Skadeforsikring
Fagområdet skadeforsikring omfatter alle typer tingforsikring. Det vil si forsikringer innenfor motorvogn (bilansvar, kasko, kollisjon) bygning-innbo, reise, rettshjelp, båt, verdigjenstander, arbeidsledighet, utgiftsdekninger, dyr, transport og næring. Videre omfattes ulike typer ansvarsforsikringer, både privat og profesjon.
Hovedlinjer 2024
Innen fagområdet skadeforsikring, ble det i 2024 mottatt 2 425 klagesaker, hvilket er en økning på 22 prosent fra fjoråret. De fleste klagesakene knytter seg fortsatt til produktene bygning-innbo (42 prosent av antall klager), motorvogn (19,9 prosent) og reise (11,7 prosent). Den største økningen hadde vi i saker knyttet til motorvogn og bygning-innbo som økte med henholdsvis 37 prosent og 28 prosent fra 2023. Totalt fikk klager helt eller delvis medhold i 24,7 prosent av klagesakene som ble realitetsbehandlet i sekretariatet, noe som er en liten økning fra fjoråret.
Når det gjelder klagesaker knyttet til bygning og innbo, er fortsatt spørsmål knyttet til erstatningsutmålingen en gjentagende problemstilling, herunder spørsmål om foretaket kan gå fra styrt utbedring til tilbud om kontantoppgjør. Det er videre fortsatt mange klagesaker som knytter seg til vilkåret om at en skade må ha oppstått plutselig for å være dekningsmessig.
Innenfor motorvognforsikring ser vi en økning i saker knyttet til skader på biler som er ulovlig trimmet. Spørsmålene i disse sakene har blant annet knyttet seg til hvorvidt foretakene kan ha objektive unntak i vilkårene for biler som er ulovlig trimmet, og om sikrede har en selvstendig opplysningsplikt ved tegning vedrørende dette forholdet.
Når det gjelder reiseforsikring er problemstillingen ofte om sikrede har sannsynliggjort at årsaken til tap av reisegods skyldes et dekningsmessig tyveri, samt spørsmål om foretaket kan avkorte sikredes erstatning som følge av brudd på sikkerhetsforskrifter som krever at sikrede skal holde tilsyn med de forsikrede gjenstandene.
Nemndspraksis
I 2024 avga Finansklagenemnda Skade 388 avgjørelser. Klager fikk helt eller delvis medhold i 17,6 prosent av disse, noe som er en liten nedgang fra det vi har sett de siste årene.
Praksis fra Finansklagenemnda Skade gjenspeiler problemstillingene i sekretariatet, og også for nemnda knytter de fleste klagesakene seg fortsatt til produktene bygning-innbo og motorvogn, i tillegg til klagesaker knyttet til produktet rettshjelp. Produktet bygning utgjorde også 42 prosent av alle sakene i nemnda.
Felles for flere av klagesakene i nemnda, uavhengig av produkt, er at mange av disse reiser bevismessige spørsmål som kan være vanskelig å ta stilling til på bakgrunn av skriftlig saksbehandling. For produktet bygning er det særlig klagesaker knyttet til store erstatningsoppgjør, med mange ulike takstrapporter, som reiser slike bevismessige spørsmål.
Krav om styrt utbedring
Det er stadig flere saker hvor klager krever styrt utbedring istedenfor kontantoppgjør, og også saker hvor det oppstår uenighet om hvorvidt foretaket underveis i oppgjørsprosessen kan endre oppgjørsform. I FinKN 2024-396 uttalte nemnda følgende om dette; «Foretaket har etter vilkårene pkt. B. 6 tredje ledd rett til å bestemme oppgjørsform. Når dette er bestemt, må det regnes som en avtale om oppgjørsformen som foretaket ikke kan endre med mindre det foreligger en legitim grunn, jf. FinKN 2023-811. I dette tilfellet ble partene uenige om skadeomfanget, og sikrede ga uttrykk for svekket tillit til foretaket og foretakets samarbeidspartner. I en slik situasjon er et styrt oppgjør mindre hensiktsmessig, og nemnda mener dette gir en legitim grunn til å endre til kontantoppgjør».
Plutselighetsbegrepet
Spørsmålet om hva som kan anses som en plutselig skade er en gjentagende problemstilling for nemnda. Nemnda har som et utgangspunkt lagt til grunn at skader som skjer i løpet av et døgn, er plutselig. Dette utgangspunktet har nemnda fastholdt etter at Høyesterett i HR-2024-2040-A, behandlet en sak knyttet til dette plutselighetsbegrepet. Høyesterett tok ikke direkte stilling til innholdet i begrepet, men viste til nemndas praksis om at skader som har utvikler jeg gjennom én dag eller 12 til 13 timer faller innenfor uttrykket “plutselig”, mens skader som utvikler seg over lengre tid, faller utenfor.
Dekning for maskinskade
Dekning for maskinskade faller vanligvis bort når kjøretøyet er over ti år gammelt. I flere av sakene for nemnda er det fra klagers side anført at denne begrensningen må anses som en vesentlig begrensning som krever at foretaket informerer klager særskilt om dette. Nemnda har blant annet i FinKN 2024-1119 uttalt at ettersom denne begrensningen kun gjelder en del av forsikringen, vil ikke dette isolert sett kunne karakteriseres som en vesentlig begrensning i en kaskoforsikring.
Ikke–aksepterte avgjørelser
Av 61 avgjørelser hvor klager fikk helt eller delvis medhold i nemnda, var det åtte avgjørelser som ikke ble akseptert av foretaket.
En av disse - FinKN 2024-1022 - gjaldt spørsmål om foretaket kunne innta et objektivt unntak i vilkårene for biler som var ulovlig trimmet. Nemndas flertall kom til at det objektive unntaket ikke kunne påberopes da det var i strid med de ufravikelige reglene i forsikringsavtalelovens kapittel 4.
To av sakene – FinKN 2024-374 og FinKN 2024-506 gjaldt spørsmålet om foretaket kunne avslå sikredes erstatningskrav, samt si opp forsikringsavtalen under henvisning til at sikrede bevisst hadde gitt uriktige opplysninger i skadeoppgjøret. Sikrede fikk i begge sakene medhold i at foretaket ikke hadde oppfylt bevisbyrden for at det var bevisst var gitt gale opplysninger og flertallet bemerket videre i FinKN 2024-506 at foretaket som følge av dette ble ansvarlig på objektivt grunnlag for sikredes advokatutgifter.
FinKN 2024-229, gjaldt erstatningsoppgjør etter vannskade, og spørsmålet om en partiell utbedring av en kjøkkeninnredning kunne anses som utbedring til vesentlig samme stand. Nemnda kom her til at utskifting av bare benkeplaten og sokler, ville medføre en estetisk forringelse av kjøkkenet som ikke kunne sies å bringe kjøkkenet tilbake til vesentlig samme stand, slik at sikrede hadde krav på nytt kjøkken i tilsvarende modell. Også FinKN 2024-1057 gjaldt erstatningsoppgjør etter et brannskadeskjønn og spørsmålet om hva som kunne anses som «tilsvarende bolig».
De tre øvrige ikke-aksepterte avgjørelsene gjaldt megleransvar og spørsmålet om økonomisk tap og årsakssammenheng mellom uriktige arealopplysninger og klagers anførte tap - FinKN 2024-103, spørsmålet om forståelsen av unntaket for tvist i saker om nyoppføring/ totalrehabilitering av bolig hvor bustadoppføringsloven kan komme til anvendelse – FinKN 2024-605, og FinKN 2024-621 som gjaldt forståelsen av en tidligere nemndavgjørelse knyttet til avkortning størrelse i en ansvarsforsikring.